Det skal litt til for å målbinde en tr00 nekrokid (flau delsetning), men joda, Julius Caesar klarte det med visningen sin i går. Jeg satt der, prøvde å si noe, men herrefaen, det var for drøyt. Jeg likte at det spaserte romerske soldater rundt i kongressenteret før visningen (selv om det så ut som om habitten var kjøpt på Ringo), men OH LORD, da visste jeg lite om hva som venta. Det hele begynte med noen smektende, eksotiske rytmer jeg må innrømme jeg liker litt (guilty pleasure, oui), og temmelig kjedelige klær, men så pang pow wow, der begynner et band å spille live, og Maria Haukaas Storeng (Idol og Grand Prix (kan man fortsatt si Grand Prix, eller er det Eurovision nå?) en trang rød kjole vrikker seg inn på podiet OG SYNGER EN HEL SANG OG VRIKKER SEG RUNDT MODELLENE! Hva i helvete får den kleine, suksessjaktende trioen bak merket til å tro at det vil slå an blant folk med sansene i behold? Det eneste behovet som meldte seg under visninga var å reise seg å gå. Jeg legger ved et bilde av herligheten (fra Dagbladet. Fortsatt for lat til å fly rundt for bra bilder når det er mulighet for i sitte i ro og mak og nyte whininga til Guri Schanke og barna/venninnene/venninnene til barna hennes).

Nedturen etter Øya-glippen er over. Care om jeg sovna fra bussen som skulle ta meg med til lørdag på Øya. CARE.

En dag på OFW holder for min del. Visningene var ikke så fantastiske at det gjorde noe, men hey. Elton&Jacobsen i dag hadde vert fint å få med seg, men pytt. Hovedsaken er at man har det gøy på kvelden. Og jeg hadde det gøy på kvelden. Diesel-festen, Pling-etterfesten, en park, og noen leiligheter. Fine folk, mye gratis sprudlevann, mye regn og ja, fine folk. Great fun, great success, hvertfall til jeg måtte rett på 04.40-bussen som tok meg rett til skolen. Yeah, you heard me, skolen min har starta.

Kanskje jeg finner noen bilder å stjele. Spennende og litt rebelsk. Stay tuned.