Kommentarer på youtube og Dagbladet er en evig kilde til forargelse og skøy.

Et spørsmål i en kommentar på youtube: "I was just wandering if you knew the title of a filipino song. The course was like this: na na na na na na. It was a kind of rock".

Great.

Det skal litt til for å målbinde en tr00 nekrokid (flau delsetning), men joda, Julius Caesar klarte det med visningen sin i går. Jeg satt der, prøvde å si noe, men herrefaen, det var for drøyt. Jeg likte at det spaserte romerske soldater rundt i kongressenteret før visningen (selv om det så ut som om habitten var kjøpt på Ringo), men OH LORD, da visste jeg lite om hva som venta. Det hele begynte med noen smektende, eksotiske rytmer jeg må innrømme jeg liker litt (guilty pleasure, oui), og temmelig kjedelige klær, men så pang pow wow, der begynner et band å spille live, og Maria Haukaas Storeng (Idol og Grand Prix (kan man fortsatt si Grand Prix, eller er det Eurovision nå?) en trang rød kjole vrikker seg inn på podiet OG SYNGER EN HEL SANG OG VRIKKER SEG RUNDT MODELLENE! Hva i helvete får den kleine, suksessjaktende trioen bak merket til å tro at det vil slå an blant folk med sansene i behold? Det eneste behovet som meldte seg under visninga var å reise seg å gå. Jeg legger ved et bilde av herligheten (fra Dagbladet. Fortsatt for lat til å fly rundt for bra bilder når det er mulighet for i sitte i ro og mak og nyte whininga til Guri Schanke og barna/venninnene/venninnene til barna hennes).

http://www.myspace.com/worldwidewillie

Du er god om du finner et par fine hvite støvletter og ser bra ut i de. Og folk er ikke gode, folk suger. Hadde jeg hatt ei tidsmaskin skulle jeg reist tilbake i tid og sparka mora til den som fant opp hvite støvletter i eggstokkene. Hardt.
Det er ikke kult på fire crotch og gjengen, og det er ikke kult på deg.

blog.baghaus.com

Denne fantastiske, polske bloggen er helt etter mitt hjerte. Den har tatt på seg det store oppdraget det er å dokumentere den grusomme massevoldtekten av hvite støvler (hvor er Amnesty når man trenger de?). OH MY EYES.

VELKOMMEN til en følgetong som skal gi DEG bedre selvtillit! Følg med, og oppleve hvordan du vil forsone deg med virkeligheten og komme i kontakt med deg selv. Og du trenger ikke drikke din egen urin engang.
Beina til den rosakledde begynte å vokse unormalt da jenta var 6 år, nå, 18 år seinere, veier de 50 kg. Er du redd for feite legger i flate sko så tenk på stakkars Wang Cheng. HO SKULLE BARE ØNSKE HO KUNNE SLIPPE NOEN AV VALKENE RUNDT ANKLENE.

Det er ganske stygt at enkelte bloggere har konkurranser, og ber leserne om å reklamere for konkurransen i sine egne blogger.

Jeg siterer "Vil du ha en av disse kjolene? Skriv en kommentar i kommentarfeltet om hvilken du vil ha og hvorfor du fortjener den og jeg jeg sender en kjole til den med best grunn!
(det lønner seg å skrive om konken i bloggen sin, da er det større sjangse for at jeg velger deg)"
Hvem i svarte helvete vil lage en post i sin egen blogg om en konkurranse i en annen lame blogg?

Okå da, jeg vil.

OMG KONKURRANSE HOS MARIE AMANDA

Suuupre bloggkjendis/nettby-kjendis-Marie Amanda har i sin fantastisk fantastiske blogg en konkurranse der man kan vinne kjoler! Drit i å lese bloggen min, kom deg over på READ MY MIND av MARIE AMANDA! Som en ekstra trigger kan jeg avsløre at det er bilder av jenta i hver eneste post. Mye hud = mye runk. Jeg foreslår vi sender kroppsvæskene vi spruter av Marie Amanda til henne, så ho skjønner at kjendis-statusen koster. Dessuten får ho noe å whine om på bloggen. Det blir fint.

Ha en fin dag, søtiser!
————————————————————————————————

Det er også ganske stygt at enkelte bloggere antageligvis vil få spalteplass i landets aviser. Og nå snakker jeg ikke om moteguru16.

      UKULT UKULT

Istad slo jeg på nrk og så på rulleteksten til Omid Djalili Show. En av folka bak showet het Michael Cumming. Det er sånne ting som gjør livet verdt å leve. Tenk å kjenne han!

Jeg holder på å skrive en analyse av boka Go Ask Alice, og tror jeg dæver. Hysterisk morsomt at teens over hele verden tror på propagandaen som blir spydd ut i slike bøker. Go Ask Alice skal være dagboka til ei 15 år gammel jente som begynner med dop, får det jævlig, og dør som en ulykkelig 17-åring, men ikke faen om det er. Det er skrapa sammen av en forfatter (eller flere) for å skremme DEG.

Beatrice Sparks, som står som editor av boka, står også bak følgende publikasjoner (saksa fra snopes.com):
- It Happened to Nancy  (she’s dying of AIDS)
- Annie’s Baby: The Diary of Anonymous, a Pregnant Teenager
- Treacherous Love: The Diary of an Anonymous Teenager (teen girl is sexually taken advantage of by a teacher)
- Jay’s Journal (yet another diary, this one of a teen boy who turns to satan worship and drug use)
- Almost Lost: The True Story of an Anonymous Teenager’s Life on the Streets
- Kim: Empty Inside: The Diary of an Anonymous Teenager (eating disorders)

Lulz, "teen boy who turns to satan worship and drug use"!

Planlegger å lese de alle. Just 4 fun. Og for å lære såklart.

MANG EN GANG har jeg sagt "Akk, jeg skulle gjerne hatt en jakke i menneskehud!".

SkinBag.net er keen på å oppfylle nettopp dette og mer til. I følge hjemmesiden er SkinBag "autonomous seamless organisms in synthetic skin.
Accessories and OuterWear in SkinBag become body extensions.
SkinBag anticipates the fusion between the digital and the organic.
Carrier of mutation, SkinBag symbolizes the ambivalence between the natural and the artificial, the instinctive and the optimisation.
SkinBag is a relational tool offering a new form of nudity to our social body.
Limited series, or custom order, each SkinBag is hand crafted.
An alchemy between the repulsive and the captivating."

Kort og goth; klær og tilbehør i, syntetisk vel og merke, menneskehud. Jævlig nekro!

Er det bare jeg og Aids som er smått flaue over å ha blogg? Selve konseptet er jo igrunn temmelig neddynka i negativ energi osv osv osv, og jeg har ikke videre lyst til å dele med andre venner at, ja, jeg har en blogg.

Jeg har en blogg, og jeg er ikke stolt av det.

Jeg syns det er litt artig i ny og ne, selv om det ofte blir postet innlegg fordi man "må". Uanz, om noen kommer til meg på gata mens jeg er med andre ikkebloggekidz og sier "HEI, DU ER SYRE ER DU IKKE?!?" kommer jeg til å pisse på meg og rødme som bare faen. Sannsynligvis dét, og mumle "ikke faen, hva snakker du om, hvem er du, gå vekk, jeg hakke peil, blogging er for sopere".

Er DU stolt av å ha blogg? Er det noe du kry viser frem til venner og kjente? Jeg er av den oppfatning at de fleste bloggere er nettopp slik. Likevel, jeg rødmer som en ga(ah)l om noen har sett et bilde av meg på nettet eller funnet en av mine gamle hjemmesider.

Antrekkbilder er forøvrig dritflaut, syns jeg.

Hm. Dette blei lok. Jeg velger å skylde på -3 timer søvn. Nå går jeg meg ut en tur med bikkja og inhalerer litt lungekreft. HEI SÅ LENGE.